Vi må redusere det menneskelige fotavtrykket på kloden! Vi kan ikke gå tilbake til et samfunn i Norge anno 1890, vi finne måter å leve på i et industrielt samfunn som er bærekraftig. Dette gjør vi enklest ved å redusere forbruket vårt, og ved å produsere det vi faktisk trenger nærmere markedet hvor det skal brukes. Ikke minst; gjennom å lage sirkulære verdikjeder for det som produseres.
Reindustrialisering av Norge gir motstandsdyktighet! Handels(u)balansen vi har pådratt oss gjennom oljealderen betyr at Norge har lite å bidra med utenom olje og gass. Dette gjør oss avhengig av våre handelspartnere. Og når verden er urolig kan våre partnere prioritere annerledes. Altså ikke oss. Vi så det under pandemien, og en risiko som igjen ble mer tydelig når krig igjen kom til Europa.
Innlandet har et godt utgangspunkt for å bidra i det grønne skiftet, hvor mer av den industrielle verdiskapingen må skje i Norge. Vi har bedrifter lite påvirket av det kunstige kostnadsnivået i oljebransjen. Vi har kompetanse på høyteknologisk, høyproduktiv industriell produksjon, og vi har store deler av verdikjeden til produktene vi produserer i vår geografiske nærhet. Gjør vi disse verdikjedene sirkulære, lærer oss å utnytte lokalt råstoff enda bedre, og prioriterer vår største knapphetsressurs, nemlig folka(!), kan Innlandet gå lyse tider i møte.
Manufacturing er selvsagt ikke svaret på alt. Men å skaffe eksportinntekter knyttet til lokale verdistrømmer for produkter vi faktisk trenger – DET kan vi bidra med allerede i dag.
På Agenda Innlandet den 24. Januar setter vi retningen - OPP OG FRAM!
Emma Østerbø - Leder NCE Manufacturing
Comments